Askeladden som kappåt med trollet

Eventyret om Askeladden som kappåt med trollet er at av de mange populære folkeeventyrene som ble samlet inn av Jørgen Moe. Eventyret har blant annet blitt udødeliggjort i en fremstilling av Ivo Caprino og er den dag i dag et kjent og kjært eventyr for både små og store.

Eventyret:

Det var en gang en fattig bonde som hadde tre sønner, som alle var like late. Faren ville at de skulle ut og hugge i skogen de eide for å få tjent litt penger. Det var ikke helt lett å overtale dem, men til slutt fikk faren eldstesønnen av gårde.

Han rakk ikke å hugge lenge før et rimelig stort og digert troll kom bort. Trollet brølte at dersom gutten drev med hogst i skogen hans, så ville trollet drepe ham. Dette satte selvfølgelig skrekk i gutten som løp hjem og fortalte faren hva som hadde skjedd. Det ligger litt i kortene at faren mente sønnen var litt av en pyse.

Dagen etter var turen kommet til sønn nummer to og det gikk akkurat slik med ham som det hadde gjort men storebroren. Ikke til å undres over, så syntes faren at denne sønnen også var en skikkelig pyse.

Den tredje dagen var det yngste sønnens tur til å prøve seg som vedhugger. Storebrødrene gjorde narr av ham, men han dro av gårde likevel. I sekken hadde han med seg litt mat. Trollet dukket jo opp denne gangen også, men i stedet for å bli redd tok gutten opp en ostebit og klemte på den så saftene skvatt. Og så skrek han til trollet at om det ikke tidde stille så skulle han klemme livet av trollet på samme måte som han akkurat nå klemte på steinen. Da ble naturlig nok trollet redd og tilbød seg å hjelpe til med å hugge, bare gutten sparte livet hans. Da arbeidsdagen tok slutt inviterte trollet gutten med hjem.

Der kokte de opp en stor gryte med grøt som de skulle ha til kveldsmat. Gutten spurte om trollet ville spise om kapp med ham og det ville trollet gjerne. Gutten var ikke dum, han festet nemlig sekken sin foran på magen og hadde mer grøt i den enn det han spiste selv. Da sekken var full skar han en flenge i den og fortsatte å ete.

Til slutt la trollet fra seg skjea. Han var mett og orket ikke mer. Gutten mente trollet var pysete og skulle fortsette å spise, for gutten selv var knapt halvmett. Deretter fortalte han trollet at om trollet var like lur som ham, så skar han hull på magesekken for da kunne han spise så mye han bare ville.

Da gutten kunne forsikre trollet om at å skjære en flenge i magen ikke gjorde vondt, så ville han gjerne prøve. Det gikk som det gikk, trollet døde på stedet. Hjemmet til trollet var fullt av gull og sølv og gutten tok med seg alt han kunne finne. Deretter dro han hjem til faren, som så fikk betalt unna gjelden som hadde plaget ham.

Snipp snapp snute, så er eventyret ute.