Kvitebjørn kong Valemon

Det var en gang en konge som hadde tre døtre. De to eldste var både stygge og slemme, men den yngste var heldigvis både vakker og snill. Hun drømte om en krans av gull og følte at om hun ikke fikk den så var ikke livet noe verdt. Dermed begynte hun å sørge og kongen satte hele landet i sving med å lage kranser. Selvfølgelig ville hun ikke ha noen av dem, men en dag fikk hun se en hvit bjørn og han hadde kransen hun hadde drømt om på hodet. Prisen for kransen var henne selv og bjørnen skulle hente henne om tre dager.

Da bjørnen kom for å hente prinsessen, lurte de ham og lot ham ta med den eldste datteren. Bjørnen oppdaget lureriet og kom tilbake uken etter. Dermed sendte kongen den nest eldste datteren med bjørnen, men det gikk ikke bedre denne gangen heller. Den tredje gangen han kom tilbake fikk han med seg riktig prinsesse.

Etter en stund kom de til et vakkert slott, der de skulle bo og den eneste jobben prinsessen hadde var å sørge for at varmen aldri gikk ut. Bjørnen var ikke på slottet om dagen, men om natten var han der i menneskeskikkelse. Etter tre år på dette viset hadde hun født tre barn, men ingen av dem hadde hun fått beholde, så naturlig nok var prinsessen ganske trist. Hun fikk lov av bjørnen til å besøke foreldrene sine, men der ble hun lurt av moren sin som ville at prinsessen skulle ta med et lys for å få se hvordan bjørnen så ut om natten.

Prinsessen brukte lyset og så den vakreste mannen hun noensinne hadde sett. Dessverre våknet han og fortalte at hun hadde beseglet forbannelsen som hvilte over ham og nå måtte han reise og bo hos trollkjerringa som hadde forhekset ham. Hun klarte å følge etter ham og langt om lenge kom hun til et hus der det bodde en gammel dame og en liten jente. Jenta hadde en saks som gjorde at man aldri manglet klær og i tillegg var hun så snill at hun ga saksen til prinsessen. Etter enda en lang reise kom hun til nok et hus der det også bodde en gammel dame og en liten jente. Jenta hadde en flaske som sørget for at man aldri behøvde å tørste og denne flasken var hun så snill at hun ga til prinsessen. Etter enda en lang reise kom hun til nok et hus med en gammel kone og en liten jente. Denne jenta hadde en duk som gjorde at man aldri trengte å sulte og denne duken ga hun til prinsessen.

Etter nok en lang reise kom hun til et hus fullt av sultne barn. De var så fattige at de verken hadde mat eller klær. Dette fikset selvfølgelig den snille prinsessen med gavene hun hadde fått. Mannen til kona var smed og han lagde klør til prinsessen slik at hun kunne klatre opp det siste fjellet, som førte opp til trollkjerringa. Der oppe var de i ferd med å stelle til bryllup. Kongsdatteren brukte gavene sine til å få møte prinsen sin, men trollet lurte dem begge gangene. Den siste gangen klarte de å lure henne, slik at de fikk møtt hverandre og lagt en plan for å bli kvitt henne.

De tre småjentene hun hadde møtt var deres egne barn som prinsen hadde plassert der, slik at hun skulle finne frem til ham.