De tre bukkene bruse

De tre bukkene bruse ble fortalt til Asbjørnsen av Anders Lysgaard i 1842. Det kom ut første gang i 1843 i et hefte kalt «Norske Folkeeventyr». I Norge finnes eventyret i hele ni varianter og det finnes egne versjoner i både Sverige, Ungarn og India. Eventyret som er kort og enkelt, og der teksten blir repetert opptil flere ganger, er et av de mest populære eventyrene vi har. Det er elsket av den enkle grunn at det er svært lett å dramatisere det når man leser det for andre. Det er også lett å huske for barn, som selv kan være med å lage lyder og håndbevegelser som passer til. Det norske eventyret er utgitt på mange språk og har kommet i mange varianter, blant annet som billedbok og popup-bok.

Her kommer eventyret

«Det var en gang tre bukker som skulle til seters for å gjøre seg fete og alle tre het Bukkene Bruse. På veien var det en bro over en foss og her skulle de over. Under broen bodde det et stort og forferdelig troll, med store øyne og en enda lengre nese. Først kom den yngste bukken og skulle over broen. Tripp trapp, tripp trall, sa det i broen. «Hvem er det som tripper på mi bru?», ropte trollet. «Å, det er den minste Bukken Bruse. Jeg skal til seters og gjøre meg fet.» sa bukken med så fin stemme.

«Nå kommer jeg og tar deg.» sa trollet. «Å nei, ikke ta meg, for jeg er så liten. Vent litt, så kommer den mellomste Bukken Bruse og han er mye større enn meg.» «Ok», sa trollet.

En liten stund etterpå kom den mellomste Bukken Bruse og også han skulle over broen der trollet bodde. Tripp trakk, tripp trapp, tripp trapp, sa det over broen. «Hvem er det som tripper på mi bru?» ropte trollet sint. «Å, det er den mellomste Bukken Bruse, som skal til seters for å gjøre seg feit.» sa den mellomste bukken. Stemmen var ikke fullt så fin som den forrige. «Nå kommer jeg og tar deg.» sa trollet. «Å nei, ikke ta meg. Vent litt, for nå kommer snart den store Bukken Bruse og han er mye, mye større enn meg.» «Ok», sa trollet.

Det var ikke så lenge trollet måtte vente før den store Bukken Bruse kom gående. Tripp trapp, tripp trapp, tripp trapp så det i broen der trollet bodde. Det var så tungt at broen knakte og brakte under vekten av bukken. «Hvem er det som tramper over brua mi?», ropte trollet høyt med fæl stemme. «Det er den store Bukken Bruse.» sa bukken med dyp og grov stemme. «Nå kommer jeg og tar deg.» hylte trollet så høyt og truende han bare kunne. «Ja, bare kom du! Jeg har to horn og de skal jeg bruke til å stikke ut øynene dine! Jeg har to sterke forbein og med den skal jeg knuse både marg og bein på deg!», svarte bukken. Og så gikk den løs på trollet og stakk ut øynene på det, slo i stykker både marg og bein, og til slutt stanget han trollet utfor fossen. Deretter gikk bukken til seters for å møte brødrene sine. Der ble bukkene så fete over sommeren at de nesten ikke orket å gå hjem igjen og har de ikke blitt tynne enda så er de vel fremdeles fete.»

Snipp snapp snute, så var dette eventyret ute.