Grisen og levemåten hans

Griser er populære dyr i norske eventyr, og i utenlandske også for den delen. Våre folkeeventyr ble for øvrig samlet inn av Asbjørnsen og Moe på 1800-tallet. Da fartet de to mennene rundt og skrev ned alle eventyrene som folk fortalte dem. Siden ble eventyrene utgitt i hefter, slik at alle kunne ta del i denne delen av vår kulturarv. Samlingene til Asbjørnsen og Moe finnes nå i bokform og der kan du lese om prinsesser, troll, griser og andre figurer. Her kommer den sjarmerende historien om grisen som var lei av levemåten den var blitt tildelt.

Eventyret om grisen som var lei levemåten sin

Grisen var lei av levemåten sin, i dag ville vi vel sagt at han rett og slett var lei av å være gris og kunne tenke seg noe annet. Derfor bestemte han seg for å ta en tur til tinget og høre om han kunne få en dom for en annen måte å leve på.

Skriveren på tinget lurte på hva grisen hadde å klage på. Grisen fortalte at han rett og slett var lei av levemåten sin. Han fortalte videre at hesten får havre og kua får god drikke og så ligger de tørt og godt i en bås og koser seg. Grisen derimot fikk bare matrester og skyllevann. Om dagen vasset han i søle og om natten rullet han seg i møkk og våt halm. Dette var ikke rettferdig mente grisen. Og forklart på den måten kunne man jo gi ham rett.

Skriveren var heller ikke uenig i at grisen hadde urettferdige kår og dermed begynte han å lete i bøkene sine. Og så fikk grisen dommen sin. Skriveren sa at livet ikke skulle være strengere for grisen og at han heretter skulle få hvete og erter samt sove i silkeseng. Og det kan man jo kalle et langt bedre liv enn det grisen hadde hatt til nå.

Grisen takket og bukket, og var fra seg av glede. Hele veien hjem gikk han og sang om at han skulle spise hvete og erter og sove i silkeseng. Om og om igjen gjentok han disse fantastiske ordene til skriveren. Veien til grisen gikk gjennom skogen og bak et av holtene lå reven og lyttet til grisens glade sang. Dermed ville han gjerne drive gjøn med grisen og tok til å pipe med den fineste stemmen han hadde: «skuler og rask, og ligge i boss!»

Men grisen ga seg ikke og repeterte sangen sin om og om igjen. Reven ga seg heller ikke og etter en stund sank ordene til reven inn i grisen og han begynte å ta etter. Da han kom hjem til gården sin og de spurte hvordan det hadde gått på tinget og om han hadde fått noen dom av skriveren, svarte grisen: «Skuler og rask, og ligge i boss!».

Og slik gikk det altså til at grisen beholdt den levemåten han hadde hatt og den har han enda, så sant han ikke tar en ny tur til tinget da!

Snipp snapp snute, så var også dette eventyret ute!